Julussakonflikten

Julussakonflikten er en av de mest dramatiske konfliktene i norsk arbeidslivshistorie. På forsommeren 2017 var det 90 år siden Julussakonflikten toppet seg ved Brattveltdammen nær kommunegrensa mellom Elverum og Åmot – og Julussaspelet «Bryter og strant» ble utviklet til dette jubileet. Bildet øverst på siden viser streikebrytere og politi på Brattveltdammen i Julussa i mai 1927 (foto fra Elverum Historielag).

Julussakonflikten

I tiåret 1921-1931 var det nødsår i Hedmark. Arbeidsløshet var høy, og det var kamp om arbeid for det daglige brød. Hogst, tømmerkjøring og fløting gjorde at skogen ga viktig arbeid til mange familier. Fløting var ettertraktet – bl.a. fordi det ga god fortjeneste, sosialt fellesskap og spenning. Før Julussakonflikten var skogsarbeiderne kun sporadisk organisert og sto vakt i forhold til arbeidskjøperne. Fagforeningsarbeid ble møtt med motstand fra skogeierne, og under fløting ble laveste anbud antatt. Det var uro og splittelse i skogbruket i dette tiåret og mange streiker.

I mars 1927 ga to lag inn anbud på fløtinga i Julussa. Martin Halstensen ledet laget med organiserte fløtere, som tidligere hadde hatt fløteroppdraget her. Hans Mellum ledet laget med uorganiserte arbeidere. Mellums lag hadde laveste anbud og fikk kontrakten. De organiserte var villige til å gå ned i pris, men ble avvist.

I april 1927 gikk de organiserte ut i regional presse, og erklærte Julussa for blokkert.

I mai-dagene tilspisset konflikten seg. Med Hans Mellum som fløtersjef begynte det uorganiserte laget fløtinga. Blokadebryterne startet 10. mai, og åpnet Mørstaddammen 11. mai. Der ble fløtingen hindret av demonstranter som var lojale til den erklærte blokaden. Ved koia nær Røtoset ble blokadebryterne kastet ut, og langsmed Julussa var det demonstrasjoner flere steder.

12. mai møtte lensmann Høye demonstrantene på Brattveltdammen, der han ba om forhandlinger dagen etter. Fløtinga opphørte, og demonstrantene trakk seg tilbake. Politimesteren kontaktet justisdepartementet og fikk sendt bud på 15 statspolitibetjenter fra Oslo og to fra Hamar til Elverum for å beskytte de som hadde fått fløtinga.

13. mai ble det gjort arrestasjoner av flere demonstranter, og Hans Mellum nektet å delta i forhandlinger. Fløtingen ble besluttet gjenopptatt, og dammene ble satt for å gjøre klar til fløting dagen etter.

14. mai ble fløting gjennomført. Samme dag ba stortingsmann Olav Sæter, ordfører Røkeberg og direktør Johannesen i Glomma fellesfløtingsforening partene til forhandlingsmøte to dager senere.

Konflikten topper seg

Konfliktens høydepunkt ble nådd 15. mai. Da demonstrerte 200 mann på Brattveltdammen, 120 av dem fra Elverum og 80 fra Åmot. Omtrent en tredjedel av dem var bevæpnet med skytevåpen. Hans Mellum og noen av blokadebryterne hans var i koia ved Brattveltdammen, og hadde sperringer og politivakt til beskyttelse. Peder Vestad, daværende fylkessekretær i Arbeiderpartiet, representerte demonstrantene og banket på koia for å be om forhandlinger. Politivaktene nektet ham adgang. Da klikket demonstrantene med geværlåsene, alvoret steg, og Peder Vestad fikk likevel slippe inn. Han fikk avklart en del viktige spørsmål, men ble ikke innrømmet rett til fløting. Etter Olav Sæters initiativ ble det akseptert våpenhvile på betingelse av at alle parter, demonstranter, blokadebrytere og politiet forlot Julussa. Noe som ble akseptert. Etter appeller marsjerte demonstrantene bort mens de sang Internasjonalen.

16. mai ble militæret utkommandert. Et gardekompani var ankommet Terningmoen dagen i forveien, og under utsikt til at dette kompaniet kunne bli satt inn i konflikten valgte demonstrantene å avslutte aktivitetene sine. De anså slaget som tapt.

Etterspill i Stortinget og i fagbevegelsen

Konflikten fikk sitt etterspill i Stortinget allerede få dager senere, da NKP-representant Eivind Petershagen 18. mai interpellerte i Stortinget og spurte om det var med regjeringens billigelse at politiet med politihunder fra Oslo og det militære var sendt for å gripe inn i konflikten i Julussa. Justisminister Øyen svarte at politi var sendt med samtykke av departementet for å sikre det fløterlag som hadde fått anbudet mot overgrep.

19. mai var det et stormøte på samfunnshuset Skogheim. Daværende partileder i Arbeiderpartiet, Oscar Torp, var blant talerne. Økonomisk støtte på 5.000 kroner fra LO ble overlevert de organiserte, og Enok Sletengen hadde oppgaven med å fordele støtten blant de organiserte arbeiderne.

Høsten 1927 ble Norsk Skog- og Landarbeiderforbund stiftet, som et direkte resultat av Julussakonflikten. Forbundet var LO-tilsluttet og organiserte skogsarbeidere fram til forbundet i 1988 gikk inn i det nyopprettede Fellesforbundet. Forbundet hadde på dette tidspunktet ca 7200 medlemmer.